fredag 20. mars 2015

Femundsmarka


Med pulkene fulle av godt mot la vi i vei fra Røros med retning Femundsmarka. Litt sludd og regn stoppa ikke oss! Et noe større problem var litt lite snø, men vi kryssa ski og staver for bedre forhold etterhvert.
 
Sola skinner på teltet.

Dagen etter kom sola, skareføre og bare fryd og gammen. Etterhvert fant vi fram til Marenvollen, ei trivelig DNT hytte i Rørosmarka. Vi var kun innom å sjekka fasilitetene før vi traska videre. Vi liker oss best i telt. Det er også flere åpne koier som kan benyttes, de eies av Statskog. Vi var innom for en kikk på Muggsjølia også.
 
Muggsjølia fra innsiden.

Det er deilig med vårsola, litt lenger dager og varmere i lufta. På kveldstid fikk vi også varme fra bålene vi kosa oss med. Det er noe av dette vi har sett fram til under planlegginga av dette året; det å sitte ute og la mørket komme, høre på dyrelydene og bare se i bålet. Verdens beste langfilm!
 
Bålfyring.

Å gå på ski i Femundsmarka er som å gå sakte og rolig i en naturfilm. Sakte går du fordi det er litt snirklete å manøvrere pulken rundt krokene furutrær, store steiner og bjørkekratt. I din egen naturfilm kan det dukke opp ei rype eller to, reinsdyr, hare og kanskje en bever om du er heldig. Ferske spor av rev og jerv er også spennende å se.
 
Ferske spor etter jerv.
Tydelige merker etter bever.


Vi var innom svenskegrensa en tur. Det ble behørig dokumentert, men ingen harryhandel på oss, kun ei gul røys i ødemarka.
 
Riksrøys 146A

Etter noen dager forsvant sola igjen og etterlot seg varmegrader døgnet rundt. Det gjorde at snøforholdene gikk fra helt ok til temmelig slitsomt. Vi startet tidligere og tidligere om morgenen for å utnytte formiddagen da det var best føre.
Da vi kom ned til Langen Gjestegård ved Synnervika etter en uke på tur var snøen så godt som borte den veien vi skulle gå tilbake. Og rutebussen? Nei, den går bare om sommeren...
Heldigvis fikk vi sitte på med eieren av Langen Gjestegård som kjørte oss de 30 km inn til Røros og bilen vår. Så godt at det finnes snille mennesker langs vår vei!
Femundsmarka frister til flere besøk, vi får se om det blir en fisketur her til høsten, gjerne med kanoen.
 
Ulvelav er sjelden og vokser bare i åpen gammelskog.
 
Små kunstverk overalt.

2 kommentarer:

  1. Takk til dere to tøffingene for at dere lar oss bli med på turen(e) deres! Jeg sitter her i stolen min - og kan nesten kjenne lukta av snø og fuktig mose på trelegger og steinrabber langs løypa, se dyresporene......og kjenne varmen fra bålet! :D Alt godt til dere to - og god tur videre, hvor den nå måtte gå. Hilsen fra Aud.

    SvarSlett
  2. Takk for tilbakemelding, hyggelig at du følger med:)

    SvarSlett