mandag 17. august 2015

Hundholmen i våre hjerter

Vi tok en padletur i finværet.

Vi mennesker har en tendens til å søke tilbake til noe som er kjent, steder vi har vært på før. Slik er det også med oss, og ett av disse kjente og kjære stedene er Hundholmen i Tysfjord. Første gang vi var her var i 2003. Da kjørte vi innom Aud i Hundholmen selv om protestene i baksetet var store. Men Glenn Morten likte seg her han også, og Aud tok godt i mot oss og gjorde slik at vi også ble glade i stedet hun kommer fra. 
Flere somre har vi hatt her på besøk i Bestemorhuset men nå er det blitt 7 år siden sist.
Desto bedre var det å kjøre den svingete og smale veien ut hit og se den lille grenda åpne seg foran oss. Huset sto som vi husket det, snillt av Marit å la oss få være her noen dager! 
Første middag ble kokt torsk, selvfiska nede på berget. Lite annet smaker så godt som mat man har fanget og tilberedt selv.

En gammel gruve er nå båthavn.
 
Hundholmen har en forhistorie som gruvesamfunn. Her ble det tatt ut feltspat. Dagbruddet er idag småbåthavn. Stedet er nå mest til bruk for feriefolk, kun 3-4 fastboende er igjen. Et yrende liv om sommeren, og blandt annet blir den gamle butikken nå restaurert. Så bra at slike gamle kystkulturbygg blir tatt vare på!

Et gammelt handelssted.

Og så var det sola da... Etter litt oppstartsproblemer har den nå skint fra skyfri himmel i flere dager. Det har vi ikke vært bortskjemt med i sommer. Derfor er det desto deiligere når den først kommer! Da hadde dama fra Bodø som vi traff på Bleik rett; august blir en bra måned!

Noen plasser er det lett å gå.
 
Toppturer i nord er magiske, særlig når været er godt. Utsikten blir fort fantastisk rå, slik er det også fra Lifjell ( Tinden). Og litt molter i sekken på vei hjem er godt å nyte til kveldens dessert. "Samlegenet" blir stressa fordi molter er noe av det morsomste jeg vet å plukke, men nå kan jeg ikke ta med alt vi ser, for vi har jo ikke mulighet til å lagre og ta med hjem. Så det blir å spise det man orker der og da, lære seg å nyte det mens man kan.

Og langt der bak er Stetind.

Store deler av kysten byr på kort vei fra fjord til ferskvann med stor ørret. Vi har tidligere fått stor, fin fisk i området her, så spenningen var stor da vi la i vei opp til "det hemmelige vannet". Fisken lot seg ikke lure denne gangen. Men utsikten var like bra som det vi husket, og jammen var det mye molter her også. Har ikke opplevd før å spise oss lei på molter...

Naturens kunstverk.
 
Det hemmelige vannet.

Utsikt mot Hamsunds rike.
 

Selv om midnattssola har takket for seg blir det noen helt fantastiske kvelder, lyset er helt magisk! Det er fremdeles vanskelig å legge seg om kvelden, vi vil ha med oss alt!

Det blir varme farger når sola går ned.

Nå går turen videre i Hamsunds rike. Og sola ser ut til å følge med en ukes tid til. Det liker vi!

4 kommentarer:

  1. Flotte bilder og herlig at dere fikk så fint vær.Hyggelig at dere har kosa dere på hytta! Go'tur videre!

    SvarSlett