Endelig ski på beina

Hva med å gå til Hardangervidda? Et lite tankesprang som ble til et stort prosjekt.

 Nå har vi gått fra Skoppum til Finse og tilbake til Haugastøl på snaue 5 uker og tilbakelagt ca 370 kilometer på ski og beina.

Utsikt mot Gaustadtoppen

Og turen har vært verdt hver svettedråpe. Særlig etappen mellom Blefjell og Vegglifjell var i overkant slitsom med mye løssnø og mange bakker. Noen steder måtte vi tråkke løype både 2 og 3 ganger for å få pulkene frem. Da blir det ikke mer enn 3-4 kilometer fremdrift om dagen.

Løypetråkking

Pulken må opp!

Takket være Håkon fikk vi nye forsyninger på Veggli, noe som gjorde pulkene tunge igjen. Da var det godt med en hviledag på Lufsjå, en selvbetjent DNT-hytte mellom Veggli og Imingfjell.

Justering av utstyret

 

Da vi endelig kom opp på Hardangervidda bedret snøforholdene seg og sola kom også. Utrolig godt å kjenne at kroppen fungerer, friheten blir til å ta og føle på. 

Utsyn over vidda

Skodda lager fine motiver

Det å oppleve naturen og dyrelivet på nært hold var noe vi hadde gledet oss til og håpet på å få mye av. Og rev, reinsdyr, ryper og solnedganger passerte i sakte film. 

Man kan nesten bli litt religiøs av sånt.

Telt i solnedgang

Reinsdyr på trekk

 

Det er dårlig med kvista løyper på denne tiden av året. Det visste vi selvfølgelig om, så kart og kompass samt GPS ble flittig brukt. 

Langtur på vinteren betyr gjerne varierende vær. Da ekstremværet Ole meldte sin ankomst rakk vi heldigvis fram til Finse. I første omgang var det ikke ledige rom på hotellet, men heldigvis ordnet det seg med en leilighet alikevel. Full storm med orkan i kastene er ikke å spøke med. Noen lufteturer på utsiden av hotellet bekreftet at vi gjorde en lur vurdering. Det var vanskelig å puste, og vi ble nesten blåst av perrongen.

Inngang til leilighetene på Finse 1222

Gjett om det var godt med en dusj, og ikke minst å sitte på en stol å spise maten sin med kniv og gaffel. Og den frokosten da! Utrolig hvordan man setter pris på helt vanlige ting når man har vært borte fra det en stund. Den følelsen er det verdt å kjenne litt på en gang i blandt.

Selfie

Og nettopp kontraster i livet synes jeg er viktig. Det å kunne klarte seg under varierende forhold gjør at det man tar for gitt i det daglige plutselig gir en luksusfølelse.

I 4 netter lå vi på Finse før vi tok sjansen på å gå langs Rallarveien tilbake til Haugastøl. Vinden var fremdeles i overkant av det som regnes som behagelig, men det gikk jo bra.

Pulkvelt

Så er det fint å ha gode venner som vil være med ut og ikke minst ville ta oss med hjem. Takk til Live og Ivar!

På toppen av vidda

 

Nå er vi hjemme for å vaske klær, tørke utstyr og planlegge nye turer. 

Følg med, følg med!