Gledelig jul!

Da er vi klare til å varme på ribba.

Som seg hør og bør i friluftslivets år valgte vi å ta julaften ute i teltet. Det er nok mange som synes vi burde oppføre oss litt mer normalt, men hva gjør vel det? 

Så vidt vi veit skader det ingen at vi feirer ute i granskauen i stede for å ta med grana inn i stua!

Men det hadde vært enda triveligere uten regn og vind...
 



Flott himmel i fjellet.

Selv på fjellet i Hemsedal før jul ble det regn på teltduken. Ei natt med -20 grader og neste natt +3. Ikke var det særlig mye snø heller, men nok til at vi fikk lufta skia litt.

Det var ikke mye snø under skia.
 

Nordlys fikk vi også se, ganske bra til å være her i sør.

Ellers har tankene våre gått til Longyearbyen og den triste starten de fikk på julefeiringen.
 

Et monument av is.

Året nærmer seg ubønnhørlig slutten. Det blir vanskelig å oppsummere et så begivenhetsrikt år med få setninger. Konklusjonen må bli at vi ikke angrer på det valget vi tok. De erfaringene vi har gjort oss dette året har kun gjort oss sterkere og bedre rustet til hverdagslivet videre.

Vi er klare for nye opplevelser.
 

Og kanskje kommer det nye oppdateringer på bloggen videre. Uansett vil vi benytte anledningen til å takke  deg som har fulgt med oss. Håper du har fått inspirasjon til å gjennomføre din egen drøm, det er lettere enn du tror. Ta fart, tro på deg selv og rydd plass i livet til det du setter pris på. 

Fortsatt god jul og et riktig godt nytt turår!

Tøffingtur i vinden!

Det var mye vær på Verdens Ende.

Siste uka har vært variert. Mens de fleste strir i førjulstia koser vi oss i rådyrskogen.  Det å sitte på post i flere timer kan by på utfordringer, men det er utrolig godt å kunne være ute de få timene det er lyst nå i desember.

Tre rådyr i full fart forbi viltkameraet.

Sitter klar på post.

 

Et rådyr har finni veien ned i fryseboksen og et annet henger til mørning. Så da blir det litt mat på oss neste år også.
 

Voldsomme krefter.

Været i Vestfold er ganske ofte stabilt og fint sammenlignet med resten av Norge. Men når det først stormer er Verdens Ende et flott sted å oppleve naturkreftene på. Etter skikkelig bøtteregn først på dagen klarnet det opp og det ble en utrolig flott ettermiddag med sjøsprøyt og enorme bølger. Fasinerende og skremmende med de voldsomme naturkreftene.

Kjent landemerke på Tjøme.

Så har det også vært ei uke med "mediekjør". Først ble det direkte intervju på NRK Vestfoldsendinga. Så en lengre samtale rundt bålet med en journalist i NRK som skal lage en nettsak om oss og friluftslivets år i romjula.

Koselig prat rundt bålet.
 

Så var det filming på Krokeborgåsen til en årskavalkade for NRK Østafjells. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det. Innslaget kommer lille julaften kl 18.30 på NRK Østafjells.

Full konsentrasjon før opptak.
 

I tillegg jobber vi med å lage ferdig et foredrag som vi kan tilby til lag og foreninger eller andre som er interessert. Så slik går dagene. Nå begynner det å bli bra med snø i fjellet så nå pakker vi pulken!

Vi fikk hyggelig besøk på Krokeborgåsen.
 

Kunstverk i natten av Milla.



Longyearbyen i mørketid

Mørketid og fullmåne.

Hva er det som får oss til å bruke tid og penger på å reise fra sola og opp til mørket? For det er mørkt i Longyearbyen nå. Hele dagen. Men, fordi det er snø på fjella og fullmånen skinner kraftig er det ikke mørkt alikevel. Det blir et helt spesielt lys som er ubeskrivelig. Og dette er noe av grunnen til at vi reiser. Igjen og igjen. De forskjellige årstidene setter sitt preg på naturen, og vi vil gjerne ha med oss alt! Og nordlyset får vi ha tilgode til en annen gang.

Vakre farger.

På vei fra fastlandet forsvinner det duse pastellyset gradvis, og de blå tonene tar over. 

Det er noe eget med mørketiden. En helt egen ro. Det er jo ganske naturlig at det blir roligere da det er få turister og ikke så mange muligheter til å komme seg rundt i terrenget på. Litt lite snø enda til den store skuterutfarten, og siden det er mørkt hele døgnet blir det litt mer risikofylt å ferdes utenfor byen. Isbjørner har ikke refleks.

Siden det er mørketid bruker jeg et bilde fra arkivet.
 

For oss som er på besøk oppleves mørketiden som at hele dagen er som en lang kveld. Og lange, mørke høst og vinterkvelder er koselig!
 

Klokken er 12.16.

Friåret vårt er snart over. Prosjektet vårt krever et skikkelig julebord, og hvor passer vel det bedre enn å ha julebord her i Longyearbyen? Her er det flere spisesteder som er kjent for god mat, og godt drikke er det ikke mangel på. Så mens polarnatta går sin gang koses det i fleng!
 

Gruve 3 er eneste gruve med egen logo.

En liten tur i Gruve 3 har vi også fått med oss. Denne gruva ble lagt ned i 1996, og det meste av utstyret ble igjen. Det er spennende å få en liten følelse av hvor fysisk og psykisk tunge arbeidsdager de hadde og fremdeles har i gruveindustrien. Selvfølgelig er sikkerheten bedre nå, men de jobber alikevel langt inne i fjellet i totalt stummende mørke. Vi gikk et lite stykke innover i en gruvegang og slo av lyset. Vanligvis venner øynene seg til mørket etter en stund, men inne i fjellet er det ikke lys av noe slag. Etter en stund blir hjernen nesten litt desperat av å ikke se noe.

På gruvevandring.

Museet i Longyearbyen er verdt et besøk. Her er det utstillinger og informasjon om oppdagelsen av Svalbard, geologi, fangstlivet og gruvedrift samt litt om hvordan det er å leve i Longyearbyen i dag. Vi har vært på museet flere ganger før, men ofte blir det litt for kort tid og mye mennesker. Nå var vi helt alene og hadde god tid.

Det er godt med en hvil på museumsvandring.

Og god tid har vi hatt dette året, men det oppleves å ha gått veldig fort. Nå bærer det hjem til siste innspurt; desember står for tur og vi krysser fingrene for snø i fjellet snart.

Novembergleder

Høst i fjellet.

Noe av gleden ved å ha dette friåret er å kunne gjøre akkurat det vi har lyst til når det faller oss inn. Som for eksempel å dra på hytta midt i uka, og bli noen netter. De fineste høstfargene er borte, men det er fremdeles farger hvis du ser etter. Gule myrer, brunt grass og grønn granskog. Et nytt turmål til Lifanten er oppdaget, flott utsikt over søndre Blefjell og Gaustatoppen i det fjerne.

Overraskende god utsikt.
 

Etter hvert som det blir kaldere trenger fuglene våre litt mat. Når vi kommer på hytta er det opp med flagget, ut å fylle på foringsautomatene og så hente vann og fyre opp i ovnen. Og før vi har snudd oss er fuglene på plass. Vi forer fugler både hjemme og på hytta. Det er trivelig med fuglelivet på vinterstid.

Kjøttmeisen er glad i meiseboller.
 

Det er stor aktivitet på fuglemateren.

Etter litt for mange netter innendørs meldte behovet seg for noen netter i telt igjen. Værmeldingen lovet snø og kuldegrader på Skrim, så vi la i vei. I solnedgangen fant vi en fin teltplass med ei fin, tørr furu til mange timers bålfyring. Og bål ble det, i flere timer utover kvelden, med lys fra en liten måne og millioner av stjerner.

Fant ei gammal furu.
 

Neste dag våkna vi til snø på teltet. Verden på utsiden var blitt hvit. Etter en lang frokost ved bålet med plass til mange glupe tanker begynte det desverre å regne. Det er nesten ikke noe som er så vått som våt snø! 

Resten av dagen gikk rett og slett med til å holde varmen inne i kroppen og vannet ute. Det gikk sånn passe bra. Det er helt klart at de nyinnkjøpte støvlene ikke holder mål, så nye støvler er på vei fra leverandøren. Neste natta ble kald, så vintersoveposen må bli med på neste telttur.



Det varmer av ei gammal furu.
 

Men gleden ved å være ute kan ingen ta i fra oss, det bare blir litt mer utfordrende når beina er kalde. Da er det godt å ha et tyribål å varme seg på. Nå har vi tatt med oss bållukta hjem og håper på litt skikkelig vintervær snart!

Toppturuka

Røggjin 1370 moh.

Siste uka har vi tråkka opp og ned i fjellet. Et flott høstvær har gjort det mulig. November er en måned som får mye pepper. Ofte på grunn av tåke, regn og sludd. Men denne uka har vært preget av sol, vind og oppholdsvær der vi har vært. Først dro vi til Golsfjellet på hyttetur med gode venner. Det er alltid kjekt! God mat, vin og hyggelig selskap med gode turvenner. Lørdag var det tåke og regn, men en liten "topp" fikk vi med oss. Men dagens høydepunkt ble trening med hagle. Opptil flere leirduer måtte bøte med livet. Gøy å kjenne at det funker med hagla som ikke har vært lufta på leirduebanen på ei stund.

Den er liten og kommer fort (leirdua).
 

Så kom sola og vi dro mot Hemsedal. Røggjin ble besteget, 1370 moh. En lett topp på oversiden av skianlegget i Hemsedal. Så måtte turfølget vårt hjem, helga var slutt. Men vi tok inn på firmahytta til Krogh Optikk, et flott fristed som vi er så heldige å kunne benytte. Så var toppjakta igang. Først ut var Harahødn, 1582 moh. Bratt og mye stein og nesten enda flere reinsdyr. Vindfullt på toppen.

De kom fra venstre og gikk mot høyre.
 

Så fikk vi med oss Raudberg på 1486 moh. Ikke så bratt, bedre sti og flott utsikt. Sol i lia opp gjorde så svetten silte. Da er det godt å komme på hytta og hoppe i boblebadet. Litt luksus må man vel kunne unne seg, eller?

Det er viktig å skrive seg inn i toppboka.
 

Neste dag tok vi en rolig tur i nærområdet. Karisetberget på 837 moh og den fine, Rjukandefossen bak hytta ble dagens mål.

Utsikt fra Karisetberget.

Til Rjukandefossen er det tilrettelagte stier.

 

Så tok vi en tur over til Filefjell. Der har vi sikla på en topp lenge. Dette er et område vi tidligere har hatt reinsjakt i mange år, men desverre ikke fått jakta der de siste 2 årene. Når vi har vært på jakt har ikke toppturer blitt prioritert, det er jammen langt nok å gå uansett. Derfor tok vi turen dit nå, til Berdalseken 1814 moh. Ingen sti, masse stein og snø gjør dette til en relativt tøff tur. Men en fantastisk utsikt mot Jotunheimen, Hurrungane og "halve kongeriket". Ubetalelig.

Flott utsikt fra 1814 moh.

Utsikt til Hurrungane i Jotunheimen.

 

Det er en del snø i fjellet.

Før vi satte skuta hjemover fikk vi med oss en sentrumsnær topp, nemlig Høllekølten på 804 moh. Artig navn og fin utsikt til Hemsedal sentrum i tåkedisen.  Nå blir vi hjemme litt igjen og satser på nye sjanser i rådyrskogen.

Høst = jakt

Vi går mot kaldere tider.

Jakt og friluftsliv er to ting som lett kan kombineres nå om høsten. Her i Vestfold starta elgjakta 5. Oktober og Tom var gjestejeger på et lag her i nærheten.

GPS er et nyttig hjelpemiddel på elgjakt.
 

Nå har rådyrjakta satt i gang for fullt, så nå er det mange timer som skal tilbringes i skogen på Flår. Der er vi godt kjent.

Å jakte rådyr uten hund er en tålmodighetsprøve som halvparten av oss ikke er så innmari god på....Det å sitte på post i timevis gir mye tid til refleksjoner, nesten filosofiske øyeblikk. Men, så plutselig faller et løv eller det knekker i en kvist. Var det noe der? Pulsen øker og tankeflukten er helt vekk. Det å være på jakt gir en helt spesiell opplevelse av å være til stede "i nuet". Det er jo veldig i tiden nå, så sånn sett er jakt tidsriktig. Så er det nok mange som synes at all jakt er en uting, men det får bli deres problem.

Trolsk stemning i rådyrskogen.

 

En annen side av jakta er kosen ved å fyre et bål til lunsj. Det er godt med litt varme disse friske høstdagene samt at det smaker ekstra godt med gulostskive på bålet.

Varm lunsj.
 

Tidligere år har dette bare vært mulig i helgene. Vi føler oss privilegerte som nå kan rusle ut på jakt hele uka og ikke bry oss om hvilken dag det er eller andre dagligdagse ting.

Jakt på fine farger, et bra fotomotiv eller en spennende dyreobservasjon gjør det også verdt å bruke noen stille og rolige timer skogen. Når du sitter helt stille kommer gjerne småfuglene ganske tett på og et nysgjerrig ekorn snatrer i grana bak deg.

Det er mange motiver.

Tidligere i høst ble vi spurt om å holde et foredrag for Tønsberg og omegns turistforening. Vi synes det er hyggelig å kunne fortelle andre om det vi har opplevd, og har holdt foredrag før om turene våre på Svalbard. Men vi hadde nok glemt hvor lang tid det tar...mange kvelder har gått med til å plukke bilder og vurdere de att og fram. Vi har ca 10 000 bilder å velge i så langt. Men så fikk vi mimra litt om de turene vi har hatt. Ser nå at vi jammen har fått med oss mye!

Vi hadde et engasjert publikum.

Vi mennesker er ofte i gang med å planlegge og tenke på det som skal komme. Selv om jeg synes vi har vært flinke i år til å være på ett sted av gangen, er det ikke fritt for at vinteren lokker. Derfor var det ekstra deilig å gå opp på Gaustatoppen med 5 cm snø på bakken. Det gir håp for en fin vintersesong.

Utsikt fra Gaustatoppen 1883 moh.
 

Men, vi skal ikke ønske tiden fram! Plutselig er året slutt, så det gjelder å nyte dagene som de er. 

Nå er det jakt i nærområdet som gjelder, men i skogen, på post, går tankene til vinter og lange skiturer igjen....

Hytta

Vi nyter utsikten fra hytta.
 

Dere som har egen hytte kjenner følelsen. Hyttefølelsen. Den siger inn når du går stien opp mot hytta, roen og stillheten senker seg. Hytta er et fint sted å lade de mentale batteriene etter travle dager. Ikke det at vi har hatt det så veldig travelt dette året, men vi har vært mye på reise. Det er supert å være på tur, men også litt slitsomt til tider. Det å hele tiden finne nye reisemål, planlegge og gjennomføre. I en vanlig hverdag går det meste på rutine. Dette året har ikke vært preget av rutine akkurat ...

Så nå er det hytta, høst og noen forutsigbare dager som gjelder. I en vanlig hverdag har vi ofte sagt etter ei helg på hytta: skulle vært deilig å være her en stund! Nå kan vi faktisk det.

Vann må hentes og bæres inn.
 

Hytta vår har de siste åra formelig ropt om å bli beiset. Nå er det endelig gjort! Det å beise er nesten meditasjon, godt å ha noe å gjøre med hendene så tankene kan løpe fritt. 

Sol og fint vær har det også vært siste tiden og høstfargene er så flotte her på Ble. Masse bær og rødsprakende lyng gjør det til en fryd å bare være tilstede.

Masse tyttebær...

...og blåbær.

 

Fine solnedganger og en måneformørkelse har det også blitt. Under måneformørkelsen lå vi under åpen himmel og jammen ble det servert muffins og te midt på natta!

Supermånen.
 

Vi tok oss en liten tur hjemom for å rydde litt rådyrposter i skogen. Før jakta setter i gang er det masse sopp å fylle i fryseboksen, det blir sikkert godt til steika!

Nok å ta av..

Elgjakta er godt i gang rundt hytta, og til frokost en dag fikk vi besøk av 3 elger. De beita fredelig og rolig rett på utsiden av jaktterrenget før de forsvant igjen. Lurt å holde seg rundt hyttene i jakta.

Området rundt hytta vår er preget av furuskog, åpne myrer og lyng i alle varianter. Et ganske åpent terreng, men også ganske tungt å gå i da det er lite stier. En fin tur går opp til Dronningkollen og kulturminnene der. Her ble gruvedrifta lagt ned i 1956 og det er mange byggverk og skumle gruveganger her.

Mye kulturhistorie i området rundt Vinoren sølvgruver.

Årets første og siste bad på hytta denne sesongen er utført. Ca 10 grader i vannet, forfriskende!

Så nå nyter vi høsten på kjente trakter en stund, så får vi se hva fremtiden bringer.

Sol opp...

..og sol ned.