Andøya - ytterst i havet

Vellykket hvalsafari.

Nå har vi hatt 3 fine dager på Andøya og har fått oppleve dyre- og fuglelivet på nært hold. De 2 første nettene tilbrakte vi på Bleik, et lite bygdesamfunn med storhavet som nærmeste nabo. I følge de som bor her finner du her Norges lengste sandstrand. Den er 2,7 km lang. Sanda er så fin at hvis du hadde brukt den i et timeglass ville en time blitt gjort unna på 30 minutter...

2,7 km fin sandstrand.
 

Den lokale pub'en er absolutt verdt et besøk, et lite museum i seg selv.

På Bleik gikk vi en fin rundtur i morenelandskapet sammen med en million fluer. Landskapet er vilt og vakkert både i sol og regn.

Smia Pub & Cafe.

Så bar det ut med MS Laura for å besøke et av nordnorges største fuglefjell som huser ca 200.000 lundefugler, Bleiksøya. Det er som myggsvermer og må oppleves for å skjønne hvor mye fugl det er. Vi så også 7 ørner på jakt etter dagens lunsj; lundefugl.

Lundefugl.

Ørn på jakt.
 

Neste dag bar det ut på storhavet for å få et møte med hvalene som lever i området på utsiden av Andenes. Her er det relativt kort vei ut til de store dyp hvor spermhvalene holder til. Etter 3 timer i båt var vi ute i områdene der hvalene sist ble sett. Ombord på båten bruker de en hydrofon for lettere å lokalisere dyra. 

Vi var så heldige å få se 2 forskjellige hvaler som lå i vannskorpa og pustet og hvilte før de tok sats og dykket ned igjen til 2000 meters dyp for å spise. Så utrolig fasinerende å kunne studere disse enorme dyra. Hannhvalene kan veie opp mot 75 tonn og bli over 20 meter lange...

En spennende opplevelse.

Med en kongeutsikt fra teltet, en omvisning på polarmuseet og i fyret så ble avslutningen av oppholdet på Andøya også en god opplevelse.

Andenes fyr 40 meter høyt.
 

Nå henter vi oss inn igjen med en liten fergetur over til Gryllefjord på Senja. Nye eventyr venter på oss!

Lukten av Lofoten

Når du kommer til et nytt sted eller et fremmed hus er det ofte lukten som du legger merke til først. Forskjellige lukter er det også lett å knytte minner til. Vi har alle en lukt som minner oss om jul, barndommen, en hyggelig eller ekkel opplevelse.

På samme måte kan Lofoten kjennes på lukta!

Torskehau på hjeller.

Vi starta ut med friskt mot fra Bodø over Vestfjorden til Moskenes. En 4 timers fergetur i frisk bris kan fort gi lukt av sjøsyke. Vi klarte oss heldigvis bra.

Moskenes er den sydlige innfallsporten til Lofoten med sine høye fjell og hvite strender. Hvis ikke skodda dekker over landskapet da...

En fin og litt krevende tur er å gå fra Å til Stokkvika. Turen starter til den "friske" lukta av tørka torskehoder. I sola kjenner du den gode lukta av varm lyng, blomster og urter. Det er så bratt at du også kjenner lukta av jord og søle rett foran nesa di i oppoverbakkene.

Med nesa i lyngen.
 

Det er ikke alt vann som renner nedover.
 

Lofoten i juli kan fort bli litt overbefolket av tyske bobiler, parfymerte franske turister og ett og annet illeluktende toalett. Derfor var det godt å pakke sekken for å ta ei natt i Kvalvika. Her finner du ei flott, lang sandstrand nesten uten mennesker. Lukt av sau og våt ull er helt garantert. Og ispedd den deilige lukta av kaffe i teltet om morran så er starten på dagen god.

Kvalvika er en vakker plass.
 

Fotspor i sand.
 

Det er noen bratte partier på stranda.

Så fikk vi endelig litt finvær. På stranda i Utakleiv fant vi en drømmeplass for å se på midnattssola. På fine kvelder blir det fort mange mennesker her og lukta fra grillmat kjennes over hele stranda. Mer eller mindre vellykka forsøk på bålfyring resulterer i en artig lukt av brent tang. En god følelse av sommer, hvis vi ser bort fra temperaturen på 8 friske grader da...

Vi fikk noen vakre solnedganger.
 

En flott topptur fikk vi også med oss: vi gikk bokstavelig talt på Veggen! Utsikten herfra er upåklagelig i fint vær.

Sånn er det å gå på Veggen.
 

Blir aldri lei solnedganger.

Lokal mat er noe vi liker. Og ingenting er vel bedre enn å spise et bedre grillmåltid sammen med venner som er på besøk hos familien. Et besøk på Aalan gård byr på lukter fra tørka krydderurter og egenprodusert økologisk ost. Deilig!

Besøk på tørkeloftet.

Vi har handlet litt lokal ost.

Ellers er lukta av stekt fisk, tørr fisk, råtten fisk og fisk i alle andre varianter noe som kjennes over hele øygruppa. En liten padletur ga oss den friske lukta av sjø og tang.

Overrasket av lavvann.

Så er Lofoten et tilbakelagt kapittel, men lukten av Lofoten....den vil alltid være der.

Sommeren som kom....og gikk igjen.

Det er mange flotte utsiktspunkter på Riksvei 17.

Etter noen solfylte dager i Steinkjerområdet fortsatte vi turen nordover mot Helgelandskysten igjen. Skodda innhenta oss dessverre etterhvert, 25 grader og sol ble raskt bytta ut med 9 grader og yr.

I Meløy kommune, nærmere bestemt i Bjærangfjorden, har vi vært så heldige å få tilgang til ei lita hytte. Tusen takk til Jan for lånet av hytta, den står fremdeles!

Utsikt over Bjærangfjorden.
 

Området der er rikt med tanke på friluftsliv, både i fjellet og til havs, så vi håpet på å være her en stund. Men, når skodda henger ned over fjellene og vind og regn gjør kajakkpadling heller utrivelig ble det med tanken for denne gang. Håper å komme tilbake til området, spesielt rundt Svartisen og Lahko Nasjonalpark. Og gjerne padle litt i området rundt Bolga.

Men, vi fikk med oss en liten fjelltur og nok fisk fra havet til dagens middag.

Så reiste vi videre nordover i håp om å finne noe bedre vær.

Voldsomme krefter i Saltstraumen.
 

Saltstraumen er verdt et besøk om du ikke har vært på de kanter før. Her finner du verdens sterkeste tidevannstrøm. Fenomenet oppstår hver 6.time ved at vannmassene på nær 400 millioner kubikkmeter passerer igjennom et smalt sund med en hastighet på vel 20 knop. Dette gir sterke malstrømmer som er spennende å se på.

Så benytta vi anledningen til å besøke gamle kjente på Fauske. Hyggelig å bli tatt så godt imot. Takk til Therese og Bjarne for en trivelig kveld! Måtte vi treffes igjen ved en senere anledning.

Trolig årets beste teltplass.
 

I skrivende stund er vi på ferga ut til Moskenes. Følg med, følg med!

Halvgått løp midt i Norge

Drypp, drypp, det regner i dag....

6 måneder er gått av friåret vårt, og vi er uendelig mange opplevelser rikere. Her, midt i Norge på ei hytte, sitter vi og fungerer og nesten mediterer. Tåka har tatt utsikten så tankene kan løpe fritt.

Har det blitt slik vi drømte om?

Har vi fått gjort det vi ønsket?

Er vi lei det å være på tur, lei hverandre?

Været har styrt endel, en kald vår og forsommer har satt en stopper for noen planer. Men gleden ved å være på tur er ikke borte! Og når vi er på tur med verdens beste turkamerat kan det jo ikke bli kjedelig!

Både fisken og knotten biter.
 

I regnværet er det sjelefred å gå og slenge med stanga og dra opp en ørret eller to til middag. Godt å komme inn på ei varm hytte, nyte gleden i en kopp kaffe og bare være til. Uten dekning.

Lågvassbu, ei trivelig hytte med en åpen del.

 

Og så er all melankoli og dype tanker som blåst vekk. Sola kommer og feier vekk alt som var vått og grått. 

I sol og varme var vi igjen innom Norges geografiske midtpunkt.

Midt i Norge igjen.
 

Og som sist vi var her traff vi mange trivelige trøndere. Hyggelig å slå av en prat langs stien, stifte nye bekjentskaper og treffe "gamle" kjente. Tips til fiskevann og andre turmål har det også blitt.

Ørret til middag og lunsj, bading i solvarme bekker og stille kvelder med vaking på vannet er helt etter planen. I går sa Tom: jeg legger meg ikke før vi har sett en elg!

Og kl 0130 var hun der, kviga fra Nord Trøndelag. Så når sola sto opp gikk vi å la oss.

Bare måtte ta et bilde .
 

I kveld er det godt og varmt, en liten bris holder knotten unna. Livet er verdt å leve!

Det er ikke noen bildetekst til bildet.

Svalbard. Igjen....

For niende gang har turen gått til Svalbard. Vi blir visst aldri lei av det majestetiske, uberørte og mektige landskapet.

Denne gangen har vi vært på cruise med MS Nordstjernen, en ærverdig gammel dame med sjarme og stil.

Men først hadde vi en dag i Longyearbyen. En ny opplevelse for oss var å ha med venner som ikke er like kjent på Svalbard som oss. Litt rart å være guide selv, vi som har vært på så mange guidede turer i området.

Isbjørnvakt med god utsikt.
 

Så fort du skal utenfor byen må du ha en eller annen form for isbjørnsikring. Rifle og signalpistol er det mest brukte. Tusen takk til Steinar for velvillig utlån av våpen!

Turen bar opp på Platåfjellet og inn til Ninavarden, et minnesmerke etter en ulykke med isbjørn i 1995. Det er sterkt å tenke på hvordan Nina må ha hatt det på sin første tur til Svalbard.

Minnesmerke.
 

På Platåfjellet får du raskt god utsikt over Longyearbyen. Vi var ganske heldige med været, så de obligatoriske utkikksbildene ble foreviget.

Alkekongen har bosted med god utsikt.
 

Så kom resten av reisefølget opp, og vi var alle klare for båttur.

Første stopp var Barentsburg med guiding og folkloreshow. En rask smak på byens selvbrygga nye øl fikk vi også.

Vi smaker på det lokale brygget.
 

En båtreise gir deg unike muligheter til å oppleve det rike fugle- og dyrelivet. Nordstjernen er en relativt liten båt, noe som gjør at du kommer tett på naturen. 

I løpet av turen hadde vi flere landinger med polarsirkelbåter, raske gummibåter med plass til 8 personer.

Klar for ny landing.
 

I Magdalenafjorden var det flere av oss som benyttet anledningen til et forfriskende bad. Hele 4 grader i vannet...

Veldig rask svømmetur belønnet med diplom.
 

Alle som kommer til Svalbard er spent på om det blir noe isbjørn å se. Det er vanskelig å gi isbjørngaranti, men sjansene er store når du tar turen ut i båt. Og jammen var vi så heldige å få se 3 stykker samtidig, gumlende på et hvalkadaver i fjæra. 

Det er flotte dyr, så spennende å studere de og se hvordan de beveger seg.

Isbjørn.......
 

Litt rusa på livet reiste vi videre langs land. Høye fjell med snø, isbreer og fugler samt en og annen hval og sel er det du kan forvente på en slik tur.

En av landingene vi hadde var i Mushamna, en nedlagt fangststasjon som vi har lest mye om. Så spennende å være der og se det med egne øyne! Sola kom fram og vi ville egentlig bare bli der..

Etter å ha kryssa 80 grader nord og den obligatoriske sjampisskålen var Moffen i sikte. Moffen er ei øy med en ganske stor hvalrosskoloni. Rundt 50 feite og dorske hanner kosa seg der sammen med en isbjørn som også tok seg en liten lur.

Det er viktig med hvile.
 

I Ny-Ålesund har vi også vært før, men det er alltid godt å komme seg en tur på land og få shoppa litt. Pussig nok var souvernirbutikken oppe da båten kom...

På andre siden av fjorden ligger Ny London. Et stykke Svalbardhistorie om et marmorbrudd som ble til grus. Utrolig hvor mye pågangsmot og vilje de hadde de som bosatte seg her for mange år siden.

Gammelt utstyr i Ny Ålesund.
 

Etter 4 dager på båten med god mat og drikke var vi igjen tilbake i Longyearbyen. Før vi reiste hjem igjen rakk vi også en tur med hundevogn, et besøk hos de søte valpene og en liten tur på jakt etter fossiler.

Besøk hos valpene.
 

Litt godt å komme hjem igjen til varme og lukt av grass og skog. Men, savnet etter Svalbard vil nok alltid være der.

Takk til vårt hyggelige reisefølge for at dere ville være med!