fredag 27. november 2015

Longyearbyen i mørketid

Mørketid og fullmåne.

Hva er det som får oss til å bruke tid og penger på å reise fra sola og opp til mørket? For det er mørkt i Longyearbyen nå. Hele dagen. Men, fordi det er snø på fjella og fullmånen skinner kraftig er det ikke mørkt alikevel. Det blir et helt spesielt lys som er ubeskrivelig. Og dette er noe av grunnen til at vi reiser. Igjen og igjen. De forskjellige årstidene setter sitt preg på naturen, og vi vil gjerne ha med oss alt! Og nordlyset får vi ha tilgode til en annen gang.

Vakre farger.

På vei fra fastlandet forsvinner det duse pastellyset gradvis, og de blå tonene tar over. 
Det er noe eget med mørketiden. En helt egen ro. Det er jo ganske naturlig at det blir roligere da det er få turister og ikke så mange muligheter til å komme seg rundt i terrenget på. Litt lite snø enda til den store skuterutfarten, og siden det er mørkt hele døgnet blir det litt mer risikofylt å ferdes utenfor byen. Isbjørner har ikke refleks.

Siden det er mørketid bruker jeg et bilde fra arkivet.
 
For oss som er på besøk oppleves mørketiden som at hele dagen er som en lang kveld. Og lange, mørke høst og vinterkvelder er koselig!
 
Klokken er 12.16.

Friåret vårt er snart over. Prosjektet vårt krever et skikkelig julebord, og hvor passer vel det bedre enn å ha julebord her i Longyearbyen? Her er det flere spisesteder som er kjent for god mat, og godt drikke er det ikke mangel på. Så mens polarnatta går sin gang koses det i fleng!
 
Gruve 3 er eneste gruve med egen logo.

En liten tur i Gruve 3 har vi også fått med oss. Denne gruva ble lagt ned i 1996, og det meste av utstyret ble igjen. Det er spennende å få en liten følelse av hvor fysisk og psykisk tunge arbeidsdager de hadde og fremdeles har i gruveindustrien. Selvfølgelig er sikkerheten bedre nå, men de jobber alikevel langt inne i fjellet i totalt stummende mørke. Vi gikk et lite stykke innover i en gruvegang og slo av lyset. Vanligvis venner øynene seg til mørket etter en stund, men inne i fjellet er det ikke lys av noe slag. Etter en stund blir hjernen nesten litt desperat av å ikke se noe.

På gruvevandring.

Museet i Longyearbyen er verdt et besøk. Her er det utstillinger og informasjon om oppdagelsen av Svalbard, geologi, fangstlivet og gruvedrift samt litt om hvordan det er å leve i Longyearbyen i dag. Vi har vært på museet flere ganger før, men ofte blir det litt for kort tid og mye mennesker. Nå var vi helt alene og hadde god tid.

Det er godt med en hvil på museumsvandring.

Og god tid har vi hatt dette året, men det oppleves å ha gått veldig fort. Nå bærer det hjem til siste innspurt; desember står for tur og vi krysser fingrene for snø i fjellet snart.



onsdag 18. november 2015

Novembergleder

Høst i fjellet.

Noe av gleden ved å ha dette friåret er å kunne gjøre akkurat det vi har lyst til når det faller oss inn. Som for eksempel å dra på hytta midt i uka, og bli noen netter. De fineste høstfargene er borte, men det er fremdeles farger hvis du ser etter. Gule myrer, brunt grass og grønn granskog. Et nytt turmål til Lifanten er oppdaget, flott utsikt over søndre Blefjell og Gaustatoppen i det fjerne.

Overraskende god utsikt.
 
Etter hvert som det blir kaldere trenger fuglene våre litt mat. Når vi kommer på hytta er det opp med flagget, ut å fylle på foringsautomatene og så hente vann og fyre opp i ovnen. Og før vi har snudd oss er fuglene på plass. Vi forer fugler både hjemme og på hytta. Det er trivelig med fuglelivet på vinterstid.

Kjøttmeisen er glad i meiseboller.
 
Det er stor aktivitet på fuglemateren.

Etter litt for mange netter innendørs meldte behovet seg for noen netter i telt igjen. Værmeldingen lovet snø og kuldegrader på Skrim, så vi la i vei. I solnedgangen fant vi en fin teltplass med ei fin, tørr furu til mange timers bålfyring. Og bål ble det, i flere timer utover kvelden, med lys fra en liten måne og millioner av stjerner.

Fant ei gammal furu.
 
Neste dag våkna vi til snø på teltet. Verden på utsiden var blitt hvit. Etter en lang frokost ved bålet med plass til mange glupe tanker begynte det desverre å regne. Det er nesten ikke noe som er så vått som våt snø! 
Resten av dagen gikk rett og slett med til å holde varmen inne i kroppen og vannet ute. Det gikk sånn passe bra. Det er helt klart at de nyinnkjøpte støvlene ikke holder mål, så nye støvler er på vei fra leverandøren. Neste natta ble kald, så vintersoveposen må bli med på neste telttur.


Det varmer av ei gammal furu.
 
Men gleden ved å være ute kan ingen ta i fra oss, det bare blir litt mer utfordrende når beina er kalde. Da er det godt å ha et tyribål å varme seg på. Nå har vi tatt med oss bållukta hjem og håper på litt skikkelig vintervær snart!

lørdag 7. november 2015

Toppturuka

Røggjin 1370 moh.

Siste uka har vi tråkka opp og ned i fjellet. Et flott høstvær har gjort det mulig. November er en måned som får mye pepper. Ofte på grunn av tåke, regn og sludd. Men denne uka har vært preget av sol, vind og oppholdsvær der vi har vært. Først dro vi til Golsfjellet på hyttetur med gode venner. Det er alltid kjekt! God mat, vin og hyggelig selskap med gode turvenner. Lørdag var det tåke og regn, men en liten "topp" fikk vi med oss. Men dagens høydepunkt ble trening med hagle. Opptil flere leirduer måtte bøte med livet. Gøy å kjenne at det funker med hagla som ikke har vært lufta på leirduebanen på ei stund.

Den er liten og kommer fort (leirdua).
 
Så kom sola og vi dro mot Hemsedal. Røggjin ble besteget, 1370 moh. En lett topp på oversiden av skianlegget i Hemsedal. Så måtte turfølget vårt hjem, helga var slutt. Men vi tok inn på firmahytta til Krogh Optikk, et flott fristed som vi er så heldige å kunne benytte. Så var toppjakta igang. Først ut var Harahødn, 1582 moh. Bratt og mye stein og nesten enda flere reinsdyr. Vindfullt på toppen.

De kom fra venstre og gikk mot høyre.
 
Så fikk vi med oss Raudberg på 1486 moh. Ikke så bratt, bedre sti og flott utsikt. Sol i lia opp gjorde så svetten silte. Da er det godt å komme på hytta og hoppe i boblebadet. Litt luksus må man vel kunne unne seg, eller?

Det er viktig å skrive seg inn i toppboka.
 
Neste dag tok vi en rolig tur i nærområdet. Karisetberget på 837 moh og den fine, Rjukandefossen bak hytta ble dagens mål.

Utsikt fra Karisetberget.
Til Rjukandefossen er det tilrettelagte stier.
 
Så tok vi en tur over til Filefjell. Der har vi sikla på en topp lenge. Dette er et område vi tidligere har hatt reinsjakt i mange år, men desverre ikke fått jakta der de siste 2 årene. Når vi har vært på jakt har ikke toppturer blitt prioritert, det er jammen langt nok å gå uansett. Derfor tok vi turen dit nå, til Berdalseken 1814 moh. Ingen sti, masse stein og snø gjør dette til en relativt tøff tur. Men en fantastisk utsikt mot Jotunheimen, Hurrungane og "halve kongeriket". Ubetalelig.

Flott utsikt fra 1814 moh.

Utsikt til Hurrungane i Jotunheimen.

 
Det er en del snø i fjellet.

Før vi satte skuta hjemover fikk vi med oss en sentrumsnær topp, nemlig Høllekølten på 804 moh. Artig navn og fin utsikt til Hemsedal sentrum i tåkedisen.  Nå blir vi hjemme litt igjen og satser på nye sjanser i rådyrskogen.