Longyearbyen i mørketid

Mørketid og fullmåne.

Hva er det som får oss til å bruke tid og penger på å reise fra sola og opp til mørket? For det er mørkt i Longyearbyen nå. Hele dagen. Men, fordi det er snø på fjella og fullmånen skinner kraftig er det ikke mørkt alikevel. Det blir et helt spesielt lys som er ubeskrivelig. Og dette er noe av grunnen til at vi reiser. Igjen og igjen. De forskjellige årstidene setter sitt preg på naturen, og vi vil gjerne ha med oss alt! Og nordlyset får vi ha tilgode til en annen gang.

Vakre farger.

På vei fra fastlandet forsvinner det duse pastellyset gradvis, og de blå tonene tar over. 

Det er noe eget med mørketiden. En helt egen ro. Det er jo ganske naturlig at det blir roligere da det er få turister og ikke så mange muligheter til å komme seg rundt i terrenget på. Litt lite snø enda til den store skuterutfarten, og siden det er mørkt hele døgnet blir det litt mer risikofylt å ferdes utenfor byen. Isbjørner har ikke refleks.

Siden det er mørketid bruker jeg et bilde fra arkivet.
 

For oss som er på besøk oppleves mørketiden som at hele dagen er som en lang kveld. Og lange, mørke høst og vinterkvelder er koselig!
 

Klokken er 12.16.

Friåret vårt er snart over. Prosjektet vårt krever et skikkelig julebord, og hvor passer vel det bedre enn å ha julebord her i Longyearbyen? Her er det flere spisesteder som er kjent for god mat, og godt drikke er det ikke mangel på. Så mens polarnatta går sin gang koses det i fleng!
 

Gruve 3 er eneste gruve med egen logo.

En liten tur i Gruve 3 har vi også fått med oss. Denne gruva ble lagt ned i 1996, og det meste av utstyret ble igjen. Det er spennende å få en liten følelse av hvor fysisk og psykisk tunge arbeidsdager de hadde og fremdeles har i gruveindustrien. Selvfølgelig er sikkerheten bedre nå, men de jobber alikevel langt inne i fjellet i totalt stummende mørke. Vi gikk et lite stykke innover i en gruvegang og slo av lyset. Vanligvis venner øynene seg til mørket etter en stund, men inne i fjellet er det ikke lys av noe slag. Etter en stund blir hjernen nesten litt desperat av å ikke se noe.

På gruvevandring.

Museet i Longyearbyen er verdt et besøk. Her er det utstillinger og informasjon om oppdagelsen av Svalbard, geologi, fangstlivet og gruvedrift samt litt om hvordan det er å leve i Longyearbyen i dag. Vi har vært på museet flere ganger før, men ofte blir det litt for kort tid og mye mennesker. Nå var vi helt alene og hadde god tid.

Det er godt med en hvil på museumsvandring.

Og god tid har vi hatt dette året, men det oppleves å ha gått veldig fort. Nå bærer det hjem til siste innspurt; desember står for tur og vi krysser fingrene for snø i fjellet snart.