Halvgått løp midt i Norge

Drypp, drypp, det regner i dag....

6 måneder er gått av friåret vårt, og vi er uendelig mange opplevelser rikere. Her, midt i Norge på ei hytte, sitter vi og fungerer og nesten mediterer. Tåka har tatt utsikten så tankene kan løpe fritt.

Har det blitt slik vi drømte om?

Har vi fått gjort det vi ønsket?

Er vi lei det å være på tur, lei hverandre?

Været har styrt endel, en kald vår og forsommer har satt en stopper for noen planer. Men gleden ved å være på tur er ikke borte! Og når vi er på tur med verdens beste turkamerat kan det jo ikke bli kjedelig!

Både fisken og knotten biter.
 

I regnværet er det sjelefred å gå og slenge med stanga og dra opp en ørret eller to til middag. Godt å komme inn på ei varm hytte, nyte gleden i en kopp kaffe og bare være til. Uten dekning.

Lågvassbu, ei trivelig hytte med en åpen del.

 

Og så er all melankoli og dype tanker som blåst vekk. Sola kommer og feier vekk alt som var vått og grått. 

I sol og varme var vi igjen innom Norges geografiske midtpunkt.

Midt i Norge igjen.
 

Og som sist vi var her traff vi mange trivelige trøndere. Hyggelig å slå av en prat langs stien, stifte nye bekjentskaper og treffe "gamle" kjente. Tips til fiskevann og andre turmål har det også blitt.

Ørret til middag og lunsj, bading i solvarme bekker og stille kvelder med vaking på vannet er helt etter planen. I går sa Tom: jeg legger meg ikke før vi har sett en elg!

Og kl 0130 var hun der, kviga fra Nord Trøndelag. Så når sola sto opp gikk vi å la oss.

Bare måtte ta et bilde .
 

I kveld er det godt og varmt, en liten bris holder knotten unna. Livet er verdt å leve!

Det er ikke noen bildetekst til bildet.